Fansipan - Til topps!

Vi er naa tilbake i Hanoi etter 4 dager i Sapa og omegn. Den andre dagen i fjellandsbyen tok vi kontakt med noen hyggelige israelere vi moette i Hanoi, vi ble enige om aa bestige fjellet sammen. Hyggeligere og billigere per pers. Vi hadde litt knapt med tid, vi maatte jo veare tilbake i Hanoi til den 21ste for aa hente passene vaare. To dagers tur til Fansipan var en god plan, med guide, mat og overnating inkludert.

Kvelden foer avreise trengte vi ekstra klaer og utstyr og gikk derfor til markedet. Vearmeldingen sa det kom til aa bli null ved midnatt, vi kom til aa sove ute. Det var godt og ikke minst morsomt aa ha selskap av vaare israelske venner, som fikk prisen ned til en tiendel av den opprinnelige (vi maa nevne at den foerste prisen du faar er faktisk ti ganger mer enn det en vietnameser ville betalt for varen). Snakk om bra reisekamerater!

Dag 1

Vi ble kjoert opp til 1800 meters hoeyde der vi begnte aa gaa. Vi fikk lunsj i en liten landsby paa 2200 meters hoeyde og fortsatte videre til stedet vi skulle tilbringe natten paa 2800 meters hoeyde.
Fjellformasjonene minnet veldig om de i Norge, men var dekket av bambus som gaa oss intrykket av aa vandre i en stor aaker, eller en miniskog. Stien vi fulgte gikk langs fjellryggen, men vearet var taakete. Sikten var ikke formidabel, men turen i seg selv var flott. Naar vi begynte aa naa 2500m kom vi over skylaget. Fjellets navn kommer av Hmongspraaket (Vietnams stoerste minoritetsgruppe, lokalisert nord i landet). Fansipan betyr, "fjellet som deler skyene".

Da vi kom frem til hytten vi skulle sove i, laget av bambus og blikktak, ble det fyrt opp for aa tilberede te og litt mat. Da moerket kom klokken 18.00 og vi hadde spist en fantastisk middag, ble vi servert en spektakulear stjernehimmel. Natten var krystallklar, og heller ikke saa kald som vi hadde fryktet. Den himmelen paa Fnasipan kommer vi ikke til aa glemme.

Dag 2

Etter en relativt god natts soevn klatret vi det siste stykket opp til toppen gjennom bambusskogen. Merkelig nok merket vi ikke noe til den tynne luften som visstnok skal gjoere deg andpusten. Vi var over skyene, de var straalende sol. Fantastisk sikt ut over fjellandskapet. Guiden vaar, Binh, fortalte at vi hadde besteget indokinas hoeyste fjell (3143 m), et fjell som franskemennene ogsaa besteg i 1924.

Turen ned var nydelig i og med at taaken hadde lettet og vi hadde klar sikt i 360 grader, vi legger ved noen bilder. Det var bratt, det var en ganske hard tur. Frida er stoel, og ler naar hun gaar ned trapper.

Vietnamesisk nyttaar naermer seg og vi tenker over hvor vi skal videre over litt kaffe og kake. Vi tror vi dropper taakete Halong Bay til fordel for en nasjonalpark litt lenger soer. De har et monkey rescuecenter, masse fugler og et 1000 aar gammelt gigantisk tre. Det som kankje frister mest med parken er at det naa er det vaar, blomstring og visst nok et fantastisk yrende liv. Ho Chi Minh har visst besoekt parken mange ganger for rekreasjon.

Jeppe og Frida smiler raskere enn sine egene skygger