Hoi An

Etter en behagelig togtur over natten til Da Nang fant vi en buss som fraktet oss det siste stykket til Hoi An.
Hoi An er en gammel handelsby, noe en ser paa den kinesisk-, og japansk-inspirerte arkitekturen.
Byen er svaert liten men har et hav av skredderforretninger og bakerier, alt til glede for turistene. I 1999 ble omraadet tatt med i Unescos verdensarvliste og som konsekvens er gatene fulle av turister.
Vi koser oss i solen og gleder oss til aa tilbringe noen dager i byen og omegn der det finnes historiske ruiner og strand.

Jeppe

Godt Nytt Aar

Vi oensker alle et riktig godt vannboeffelens aar. Vi er fremdeles i Hanoi, vi liker byen, men gleder oss til aa komme oss soerover i morgen.

Natt til den 26. feiret vi det nye aaret med soete groennboennekaker og fyverkeri ved byens innsjoe med mange andre. Dagene har gaatt med til pleie, kaker og restaurantbesoek.
Det skal ogsaa nevnes at vi fikk et besoek i Ho Chi Minh's mausoleeum. Bygningen var en stor granittkladeis plassert og finansiert av russerne. Sikkerthetstiltakene var omfattende og besoekende ble foert inn i puljer ledsaget av strenge, stramme uniformerte menn etter aa ha blitt fratatt sekker og andre eiendeler.
I rommet der den balsamerte Ho laa var det en ganske spesiell stemning. Lyset var moerkt og kaldt bortsett fra sengen der lederen laa, der var det varmt og ga et levende preg.
I foelge guideboken vaar blir han sendt til moskva to mnd i aaret for restaurering og vedlikehold.
Moete med ''den opplyste'' ble svaert kort fordi vi maatte holde et fast tempo under hele visitten, vaktene med gevaerene med de spisse bajonettene soerget for at dette ikke ble et problem.
I tillegg passet de paa at alle holdt hendene rett ned langs siden og forholdt seg strake og fine i kroppen, dette var for aa vise respekt.
Jeg ble irettesatt da jeg som jeg har for vane under museusbesoek holdt hendene bak ryggen, de skulle altsaa peke rett ned langs siden av kroppen. Mausoleet er for mange et hellig sted der de har sjansen til aa besoeke landsfaderen, med tanke paa dette er det fint og forstaaelig at de har saa stramme sikkerhetstiltak som ikke tillater fotoseanser og andre aktiviteter.

Vi smiler og Frida kloer, i morgen reiser vi videre til Hue.

Farvel Hanoi

Hanoi

Hele byen forbereder seg naa paa aa feire nyttaar og det raader fullt kaos i gatene, men vi tar det rolig siden Frida har faatt en lett oeyebetennelse.
Vi har vaert paa den internasjonale SOS klinikken der vi etter legekonsultasjon fikk med oss antibiotika og saltvann, dette skal tilfoeres oeynene hver annen time i en uke.

Etter en liten stund i Vietnam begynner vi aa faa et klart bilde av hva som er ''turistpris'' og hva som er vanlig. Det fungerer saann at hvis selgeren ser paa deg som turist blir du tilbudt en pris 100-300 % hoeyere enn lokal pris.
Og dette gjelder ikke bare vestlige turister, vi pratet med noen vietnamesere fra Saigon i Hue der de fortalte at ogsaa de hele tiden ble forsoekt ''lurt'' fordi de kom fra det mer velstaaende soer.

Alt kan prutes ned, noe som er utenkelig i baade Laos og Thailand der en som regel ikke pruter paa mat.

Jeg smiler og Frida sover soett, men om 30 min skal hun faa en ny dose oeyedraaper.

Jeppe

Mer

Bildespesial

Fansipan - Til topps!

Vi er naa tilbake i Hanoi etter 4 dager i Sapa og omegn. Den andre dagen i fjellandsbyen tok vi kontakt med noen hyggelige israelere vi moette i Hanoi, vi ble enige om aa bestige fjellet sammen. Hyggeligere og billigere per pers. Vi hadde litt knapt med tid, vi maatte jo veare tilbake i Hanoi til den 21ste for aa hente passene vaare. To dagers tur til Fansipan var en god plan, med guide, mat og overnating inkludert.

Kvelden foer avreise trengte vi ekstra klaer og utstyr og gikk derfor til markedet. Vearmeldingen sa det kom til aa bli null ved midnatt, vi kom til aa sove ute. Det var godt og ikke minst morsomt aa ha selskap av vaare israelske venner, som fikk prisen ned til en tiendel av den opprinnelige (vi maa nevne at den foerste prisen du faar er faktisk ti ganger mer enn det en vietnameser ville betalt for varen). Snakk om bra reisekamerater!

Dag 1

Vi ble kjoert opp til 1800 meters hoeyde der vi begnte aa gaa. Vi fikk lunsj i en liten landsby paa 2200 meters hoeyde og fortsatte videre til stedet vi skulle tilbringe natten paa 2800 meters hoeyde.
Fjellformasjonene minnet veldig om de i Norge, men var dekket av bambus som gaa oss intrykket av aa vandre i en stor aaker, eller en miniskog. Stien vi fulgte gikk langs fjellryggen, men vearet var taakete. Sikten var ikke formidabel, men turen i seg selv var flott. Naar vi begynte aa naa 2500m kom vi over skylaget. Fjellets navn kommer av Hmongspraaket (Vietnams stoerste minoritetsgruppe, lokalisert nord i landet). Fansipan betyr, "fjellet som deler skyene".

Da vi kom frem til hytten vi skulle sove i, laget av bambus og blikktak, ble det fyrt opp for aa tilberede te og litt mat. Da moerket kom klokken 18.00 og vi hadde spist en fantastisk middag, ble vi servert en spektakulear stjernehimmel. Natten var krystallklar, og heller ikke saa kald som vi hadde fryktet. Den himmelen paa Fnasipan kommer vi ikke til aa glemme.

Dag 2

Etter en relativt god natts soevn klatret vi det siste stykket opp til toppen gjennom bambusskogen. Merkelig nok merket vi ikke noe til den tynne luften som visstnok skal gjoere deg andpusten. Vi var over skyene, de var straalende sol. Fantastisk sikt ut over fjellandskapet. Guiden vaar, Binh, fortalte at vi hadde besteget indokinas hoeyste fjell (3143 m), et fjell som franskemennene ogsaa besteg i 1924.

Turen ned var nydelig i og med at taaken hadde lettet og vi hadde klar sikt i 360 grader, vi legger ved noen bilder. Det var bratt, det var en ganske hard tur. Frida er stoel, og ler naar hun gaar ned trapper.

Vietnamesisk nyttaar naermer seg og vi tenker over hvor vi skal videre over litt kaffe og kake. Vi tror vi dropper taakete Halong Bay til fordel for en nasjonalpark litt lenger soer. De har et monkey rescuecenter, masse fugler og et 1000 aar gammelt gigantisk tre. Det som kankje frister mest med parken er at det naa er det vaar, blomstring og visst nok et fantastisk yrende liv. Ho Chi Minh har visst besoekt parken mange ganger for rekreasjon.

Jeppe og Frida smiler raskere enn sine egene skygger

I Sapa

Vi er naa i Sapa, en fjellandsby nord i landet. Vi har nemlig levert passene vaare til ambassaden for forlengelse av visum. Vi har 6 dager foer de er klare, saa vi tar en liten eksusjon til Sapa. Her i Sapa er det skikkelig kaldt. Vi er 1000m over havet og det er nesten nullgrader om kvelden. Vi har heldigvis med oss ullstilongs, jeg fikk tak i varmere klear i Hanoi i gaar. Vi drikker deilig te og moeter flotte kvinner i fargerike, tradisjonelle drakter.

Fjellet vi higer etter aa bestige heter Fansipan og er 3143m hoyt. Vi sjekker ut forholdene og melder oss paa en tur imorgen. Det blir spennende aa bevege seg til fots, vi haaper ikke vi fryser oss blaa paa veien. Vi har ogsaa funnet den perfekte beloenning for en slik bragd, vi kommer tilbake til den senere. Den venter paa oss i Hanoi.

Vu har jo omtrent nettopp kommet til byen, men likevel er dette en by som faller i smak. Det er litt trist aa besoeke et saa flott, frodig og dramatisk omeraade som Nord-Vietnam er paa saa kort tid. Men mer tid i nord betyr mer frysing og mindre tid i soer. En ting en turist skal leare seg, som jeg synes er litt vanskelig, er: man kan ikke se alt paa en tur.

Naa skal vi tilbake til hotelet og sitte over straaleovnen og varme oss. Hilsen Frida

Hanoi

Naa har vi tilbrakt fire dager i hovedstaden, et opphold som smaker mer og mer. Det vi hadde hoert paa forhaand fra andre reisende vi har moett var at trafikken var helt vill.
Det stemmer jo egentlig, men den er ikke saa farlig som den virker. Vi var i gaar ute i rushtrafikken med sykler noe som er helt greit saa lenge en foelger stroemmen, en har ikke noe valg.

Hanoi har mange brede veier og smaa trange gater som bukter seg mellom disse, i rushtiden som etter erfaring er tidlig paa morgenen og paa ettermiddagen fra ca kl 15 til kl 18.
Sykkel er deilig hvis en skal bevege seg over lengre avstander, men er det bare snakk om noen kilometer saa bruker vi foettene. Byen er delt opp i stoerre distrikter, vi bor i gamlekvarteret litt nord for en av byens stoerste innsjoeer.
Overalt vokser det svaere gamle traer opp av asfalt og brosten og gir byen et groent preg ogsaa i de svaert trafikkerte omraadene.

Dagene har gaatt med til aa vandre rundt og titte paa byen og noen av museene den har aa tilby. I gaar var vi i litteraturtempelet, en have midt i byen omgitt av hoeye murer med skilpaddedammer og lesesaler for studentene.
Universitetet kan foere historien sin tilbake til aar 1076, men er i dag ikke lenger i drift.
Fra 1400-tallet kunne universitetet hvert aar huse opptil flere tusen lyse hoder fra omraadet vi i dag kaller Vietnam. De innvidde maatte hver uke bestaa en test samt noen aarlige for aa beholde sin plass. Til slutt avla de eksamen for sin konge og mottok doktorgraden sin.
Her maa det ogsaa tilfoeyes at de bygningene som utgjorde universitetet ble sprengt av franskmennene i 1946, det som staar der i dag er eksaskte kopier etter gamle tegninger.

Vi har tilbrakt noen kvelder paa Hanoi Cinematheque, hyggelig lite lokale som er finansiert av den franske kulturalliansen.

I dag skal vi i Operaen og se La Boheme, haaper det blir en opplevelse. Bygningen og institusjonen ble oppfoert paa begynnelsen av 1900 tallet av franskmennene og har vaert vitne og aasted til flere historiske begivenheter.

Jeppe

PS. Isen her er deilig og vi spiser som om det var 17. mai selv om det er kaldt.

Bilder

Frida paa stranden en morgen litt utenfor Da Nang by og Jeppe i Hue.
Hos Oeyvind Storbekken ved Marble Mountain i Da Nang.

Fra Hue til Hanoi

Det var regnvear uten like i Hue. Det var fuktig, det var faktisk mose og mugg overalt paa bygninger, fortauskanter og benker. Hue, som jeg skrev var en utrolig vakker og sjarmerende by, men med vind og regn og ikke regntoey er det ikke saa morsomt. vi tok toget videre til en by 3 timer soer for Hue, da nang. Vi hadde nemlig blitt tipset om en norsk billedhugger som arbeidet i Da Nang, vi ville besoeke han foer vi dro videre. Det var jo saa kort vei. Oeivind Storbekkens verksted var litt utenfor Da Nang, ved foten av det kjente Marble Mountian i byen Na Nouc. Han driver et flott prosjekt stoettet av Norad, der vanskeligstilte unge gutter faar leare italienske huggeteknikker og engelsk. De asiatiske steinskulpturene begrenser seg til loever, delfiner og "happy buddas", noe som ikke har et like bredt market i vesten.

Vi kom til Da Nang i bedre vear, men det var kjoelig i luften og vind. Det var en flott strand i Na Nouc, men det var store boelger og lite fristende aa bade. Det var et fint, billig sted aa bo like i nearheten. moetet med Storbekken var sveart vellykket og turen opp paa marmorfjellet var helt enestaaende. Men Da Nang er ikke en veldig spennende by. Hue og Hoi An kommer vi tilbake til senere naar det er varmere og toerrere. De ligger i omtrent samme omeraade.

Igaar satte vi oss paa toget til Hanoi. Toget gikk klokken 13.00, kom frem i Hanoi 05.30 i dag tidlig. Sovekupeen fikk vi for oss selv, enda det var fire senger i alt. Turen var helt utrolig. Det hoeyre vinduet: hav, strand, fossefall. Vinduet paa venstre side i toget: frodig fjellside. Vi sov godt begge to til tross for rekordkaldt air-con. Turen gikk likevel alt for fort. Det er deilig aa reise med tog.

Jeg legger ut bilder litt senere i kveld eller i morgen, jeg har glemt kabelen til kameraet. Skriver ogsaa en egen om Hanoi, det har byen fortjent. Idag har vi nemlig veart paa krigsmuseum, pa stort marked og spist aarets stoerste lunsj. Vi skal ogsaa paa Hanoi Cinemateque etterpa.

Mer kommer snart! Frida

Good Morning Vietnam!

Hue: en groenn, levende, fuktig, lattermild, vakker, utfordrende direkte og fantastisk. Jeg vet ikke helt med Jeppe, men etter aa gaatt rundt i byen igaar er dette kanskje min favoritt. Det er sa masse aa se, masse aa smake, mange som er lett aa komme i kontakt med. Folk i Vietnam er veldig forskjellig fra Thaier og Laoer. De er mer vestlige paa en maate. Der Thaiene var totalt uforstaaelige, hadde folk i Laos iallefall litt humor, de var mer avslappet og dreit litt mer i ting. Naar en thailende sier "KRISE" og friker ut, sier Laoeseren "det ordner seg, men jeg gjoer det kanskje imorgen". Vietnameseren sier "oisann", smiler litt og fikser det perfekt paa 1-2-3.

Det er litt rart vear i Hue, det skal bli regn en liten stund fremover. Det er generellt fuktg her. Vi ser det paa alle bygninger, det er groenne og svarte muggflekker overalt. Det kan ogsa veare saapeglatt paa fortauene grunnet mosevekst. Men det er saa groent her! Trear, smaa hager overalt. Idag skal vi se det historiske Hue og byens hovedattraksjon: den forbudte by. under vietnamkrigen ble 90% av byen gjevnet med jorden, vi er litt spente paa hvordan det ser ut idag. Jeg anbefaler ogsaa aa lese litt vietnamesisk historie paa wikipedia eller noe, kulturen her er saa spssiell, saa uovervinnelig og saa stolt. Vietnam fikk sitt foerste universitet i 1067, de inroduserte offentlig helsetjeneste paa 1400-tallet. De har en utrolig evne til aa beskytte landet sitt, dette er et folk med "vinnermentalitet". Med enkle milder og effekter, ekstrem organisering innad og overlegen stahet, har de drevet saa godt som alle inntrengere (baade kinesere, mongoler og amerikanere) ut. Selvom deres krigsmotstandere i prinsippet ar veart sterkere. Da vi satt paa toget fra Dong Ha og saa utover spektakuleare landskaper, tenkte jeg: En krig i dette landskapet, mot en fiende som kjenner landskapet og sin egen enkle suverenitet, kan ingen klare aa vinne.

Skriver mer senere, Jeppe trenger vann og jeg skulle kjoepe. Det er litt vanskelig aa komme inn paa bloggen her, alle andre sider gaar greit, men bloggen kommer ofte ikke gjennom. Vi haaper det ordner seg. Hilsen en begeistret og ydmyk Frida.

Vietnam

Naa er vi i Dong Ha midt i Vietnam. Vi ankom midt paa dagen i gaar da vi krysset Lao Bao grenseposten.

Dong Ha ligger 80 km oestover fra grensen saa vi kom oss paa en minibuss full av vietnamesere som skulle i samme retning. Underveis plukket vi opp en mann med krykker og brukket ben, han hadde med seg mye bagasje og begynte i det han kom inn i bilen med aa pakke opp.

Sigaretter over alt, bagasjen besto utelukkende av kartonger smuglet over grensen og naa var han i full gang med aa kamuflere bagasjen med jakker og annet for at vaktene ved tollsperringen litt lenger frem ikke skulle avsloere ham.

Vi kunne gjoere annet enn aa le der det brukne benet ikke viste seg aa vaere annet enn enda et gjemmested, innsydd i klaerne, inni krykkene, kort sagt over alt. Flere passasjerer ble plukket opp da minibussen ogsaa virket som buss inn til byen slik som vi i utgangspunktet trodde.
Vi var de eneste ikke-vietnameserne i bilen og da vi ble stoppet var vakten kun interessert i vaare pass, slik var det at vi med smuglerbussen ankom Dong Ha.

Her er det veldig fuktig og kaldt, men vi blir i gjengjeld servert te overalt hvor vi kommer. I dag reiser vi litt soerover til Hue som skal vare den mest frankofile byen i hele Vietnam.

Jeppe

Bilder!

Med noen bilder og med mange tanker hjem, oensker jeg alle venner, fjearn og near et godt nytt aar!! Vi feiret inngangen til det nye aaret paa en buss fra Taksek til Savannaket med vaart nye vennepar fra Florida. vi kom til Savannaket klokka 23, vi var totalt utslitte og stupte i seng paa foerste og beste overnattingsmulighet.

Vi tenker paa dere, og hilser spesielt til Farmor. Ha en flott feiring paa Rauland, jeg skulle oenske jeg kunne veare der sammen med dere. Stor nyttaarsklem til alle fra Frida og Jeppe

Grottetur

Soendag kveld saa vi en turoperatoer som trengte flere deltakere paa en 3 dagerstur til Mahxai provinsen med en kajakktur gjennom 7 km lange Kong Lo Cave som hoeydepunkt.
Vi meldte oss paa, avreise var neste dag.

Dag 1: Turen skulle bestaa av sykling og padling. Sammen med utstyret ble vi fraktet til hovedstadens bussstasjon med 2 canadiere og 2 amerikanere. Utstyret ble deretter bundet fast oppaa taket av bussen mens vi ble foert inn i bussen der vi moette guiden vaar.
Han var en tettbygget liten mann som raskt ble doept til Sam av amerikanerne.
Etter vi hadde lagt fra oss sekkene paa gjestehuset vi skulle tilbringe natten, ble vi foert 1 time inn i jungelen opp til en liten foss der vi kunne bade.

Guiden snakket svaert lite engelsk, men han viste oss noen urter som skulle vaere gode for maven.
Da moerket falt paa og vi forlengst hadde kommet tilbake til gjestehuset ble vi invitert i et lokalt bryllup av soesteren til bruden som hadde servert oss te tidligere paa dagen.

Bryllupet foregikk paa en inngjerdet aapen plass ved siden av raadhuset(landsbyen hadde 150 innbyggere). Ved inngangen ble moett av bruden og flere andre som ville servere oss deres lokale risbrennevin, etter en liten presentasjonsrunde ble vi vist til bordet vaart som sammen med de andre bordene dannet en halvsirkel omkring et stort hoeyttaleranlegg hvor en liten mann sto og sang karaoke.

Etter noen timer med dans, mat og god musikk , deltok vi en seremoni der vi oensket bruden og brudgommen et langt liv og mange barn. Det siste ble symbolisert ved aa binde et hvitt band rundt haandleddet til den det gjaldt og deretter drikke litt brennevin.

Dag 2: Syklet vi 45 km til der elven renner ut av grotten. Veien dit gikk gjennom en dal med dyrket mark omringet av "annemite mountains". Her besoekte en murstensfabrikk og en landsby som dyrket tobakk, disse besoekene var improviserte siden guiden vaar hadde forsvunnet paa veien.

Da vi kom frem ble vi fraktet gjennom grotten mot stroemmen i long-tail baater.
Paa den andre siden gikk vi til en liten landsby der vi skulle tilbringe natten. Moetet med grotten var spesielt og ga meg den samme foelelsen naar jeg gaar inn i en svaert gammel katedral.
Landsbyen hadde ca. 100 innbyggere, var uten elektrisitet og kun forbundet med omverden gjennom grotten, vi ble tatt godt imot med brennevin og kokt and.

Dag 3(nyttaarsaften): Padlet vi tilbake gjennom grotten og reiste videre soerover til Savannakhet der vi befinner oss naa.

Det var veldig spennende aa padle gjennom grotten, men ikke saa lett p.g.a daarlig eller manglende utstyr. Turen var nesten ikke organisert i det hele tatt og guiden vaar forsvant med jevne mellomrom, men dette er jo Laos.

Alt i alt var dette en herlig opplevelse ikke minst pga av moeter med menneskene paa bondelandet, det som gikk igjen var at de oensket oss alt godt samtidig med at de ville helle i oss saa mye risvin og brennevin som mulig.

Jeppe