Good Morning Vietnam!

Hue: en groenn, levende, fuktig, lattermild, vakker, utfordrende direkte og fantastisk. Jeg vet ikke helt med Jeppe, men etter aa gaatt rundt i byen igaar er dette kanskje min favoritt. Det er sa masse aa se, masse aa smake, mange som er lett aa komme i kontakt med. Folk i Vietnam er veldig forskjellig fra Thaier og Laoer. De er mer vestlige paa en maate. Der Thaiene var totalt uforstaaelige, hadde folk i Laos iallefall litt humor, de var mer avslappet og dreit litt mer i ting. Naar en thailende sier "KRISE" og friker ut, sier Laoeseren "det ordner seg, men jeg gjoer det kanskje imorgen". Vietnameseren sier "oisann", smiler litt og fikser det perfekt paa 1-2-3.

Det er litt rart vear i Hue, det skal bli regn en liten stund fremover. Det er generellt fuktg her. Vi ser det paa alle bygninger, det er groenne og svarte muggflekker overalt. Det kan ogsa veare saapeglatt paa fortauene grunnet mosevekst. Men det er saa groent her! Trear, smaa hager overalt. Idag skal vi se det historiske Hue og byens hovedattraksjon: den forbudte by. under vietnamkrigen ble 90% av byen gjevnet med jorden, vi er litt spente paa hvordan det ser ut idag. Jeg anbefaler ogsaa aa lese litt vietnamesisk historie paa wikipedia eller noe, kulturen her er saa spssiell, saa uovervinnelig og saa stolt. Vietnam fikk sitt foerste universitet i 1067, de inroduserte offentlig helsetjeneste paa 1400-tallet. De har en utrolig evne til aa beskytte landet sitt, dette er et folk med "vinnermentalitet". Med enkle milder og effekter, ekstrem organisering innad og overlegen stahet, har de drevet saa godt som alle inntrengere (baade kinesere, mongoler og amerikanere) ut. Selvom deres krigsmotstandere i prinsippet ar veart sterkere. Da vi satt paa toget fra Dong Ha og saa utover spektakuleare landskaper, tenkte jeg: En krig i dette landskapet, mot en fiende som kjenner landskapet og sin egen enkle suverenitet, kan ingen klare aa vinne.

Skriver mer senere, Jeppe trenger vann og jeg skulle kjoepe. Det er litt vanskelig aa komme inn paa bloggen her, alle andre sider gaar greit, men bloggen kommer ofte ikke gjennom. Vi haaper det ordner seg. Hilsen en begeistret og ydmyk Frida.