Vientiane

Naa har vi vaert to dager i Vientiane, byen som ligner en krysning av Warszawa og en mellomstor by i sydfrankrike.
Dagen i dag har gaatt med til en loepetur paa den nasjonal stadion, litt byvandring og et besoek paa det nasjonalhistoriske museum.

Museet tok for seg Laos' historie fra 20 millioner aar tilabake og frem til dannelsen av Lao People's Democratic Republic i 1975.
Utstillingen handlet i det store og hele om hvordan det kommunistiske parti hadde reddet befolkningen fra amerikanerne og franskmennene.
Det var brukt mye tid og plass paa aa vise hvordan amerikanerne maalrettet hadde gasset, skutt og mishandlet folket.

I vaar tid er heldigvis alt godt og spesielt her i Laos.


I morgen skal vi videre soerover der vi skal paa en tre-dagers tur med grotter, huler og jungel, rapport kommer etterhvert.

Jeppe


Vedlagt foelger et bilde av Frida paa Lao Bowling Centre, der begge fikk en strike.

Vang Vieng

Etter en sekstimers buusstur gjennom daler og fjell er vi kommet til Vang Vieng, byen der bleke europere vasser rundt i gaten med maven hengende utenfor badebuksen.
Vi smiler og hopper paa foerste buss til hovedstaden i morgen.

Jeppe

Alle sammen, God Jul! Luang Prabang, Farvel!

Etter 7 herlige dager i Luang Prabang drar vi videre. Kommer til aa savne byen, dette er en by jeg definitivt vil komme tilbake til senere i livet. Luang Prabang har liksom alt vi som reisende ser etter, avslappende atmosfeare, god mat, hyggelige folk. Haaper vi finner den samme atmosfearen andre steder i Laos. Vi forlater jo ikke landet ennaa. Heldigvis.

Vi hadde verdens kuleste kveld i gaar, paa selveste julekvelden dro Frida og Jeppe paa bar. Ikke en vanlig bar maa vite, en skikkelig trendy bar med fontene og utdelte nisseluer til alle. Det var dansegulv, dj og det aller beste: Julenisse!! Det var jo selvfoelgelig bare turister der, noen lokal julefeiring blir litt vanskelig aa finne i Laos, de oransjkledde munkers land. Vi traff to boblende freshe svensker: Johan og Johan(!!!) og de var helt enig at svenskene ruler. Vi danset vill diskodans til langt paa natt. Traff ogsaa to amerikanere, Justin bodde i Taiwan, han ville leare kinesisk og senere gaa inn i fornybar energi. Vi hadde masse aa prate om. Han andre amerikaneren var en ung hot-shot paa Princton University (Justin sa at det var veldig, VELDIG vanskelig aa komme inn, og at han var "smartkid"). I foelge oss var karen helt retard. Han snakket bare om hva han drakk og om hva de andre drakk.
Naar det er sagt saa har vi moett en del amerikanere og de er stort sett hyggelige. Man tror at amerikanerene er de "verste" turistene, men det er de langt ifra. Vi liker dem.

Jeppe har tatt herbal sauna idag, et lokalt skjoennhetstriks. Han lukter litt rart etter urtene, men det har virket. Jeppe er en ny mann med sveis og silkehud.

Drar tidlig til Vang Vieng imorgen. Der er det muligheter for flere utendoersaktiviteter som fotturer, kajakpadling og "tubing" dvs. sett deg i en badering og flyt nedover elven. Det blir spennende, selvom vi forlater Luang Prabang med litt tungt hjerte.

Haaper alle har en straalende jul, spis med maate. Stor juleklem fra Frida

Kouang Si

Utflukten til fossen i dag var velykket, vi fikk leid et par flotte terrengsykler og satte avgaarde.

Her ligger vedlagt noen bilder av utflukten, Luang Prabang og markedet tidligere nevnt.

Jeppe

Luang Prabang

"Luang Prabang, soeroest-asias perle ved Mekong." Erik Bye

Etter tre dager i Luang Prabang smiler vi med tannkjoettet og ler. Byen er liten og oversiktlig der den omringer Phou-Si berget langs Mekong. Menneskene er vennlige uten aa smile til en hver anledning slik som de gjoer i Thailand. Foeler meg saapass trygg naa som vi har krysset grensen at jeg stiller spoersmaalstegn ved smilet i smilets land, hva smiler de for?, hvorfor? osv.
I Laos er det som tidligere nevnt vi som smiler og folket, ja de nikker vennlig tilbake.

Franskmennenes historiske og samtidige tilstedevaerelse er tydelig i form av arkitektur(kolonistilen?), urban orden, kulturelle tiltak, mat og selvfoelgelig turistene.

Om kvelden settes det opp et utrolig flott marked i hovedgaten. Det bestaar hovedsaklig av roede aapne telt der landsbykvinner selger sine varer som feks. lokalprodusert silke, kniver, tobakk, te, kaffe og alle andre smaating som vi turister saa gjerne kjoeper.
Men naar det er sagt saa skiller dette markedet seg ut fra alle andre vi har sett og hoert ved at det er helt stille, en merker nesten ikke at det er der. Selgerne er ikke innpaaslitne og sier ingenting foer du viser interesse for en vare.

Paa en fransk utstilling om haandarbeid i Laos fikk vi forklart hvilke varer som er lokalprodusert og hvilke som kommer fra Kina og Thailand.
Slik kan vi selv velge om vi vil stoette lokalsamfunnet, men alle skal jo leve..

I morgen leier vi terrengsykler og sykler til Kouang Si fossen som skal vaere flott aa se paa, veien dit bestaar av 35 km med grus gjennom et risdelta, vi gleder oss.

Jeppe

PS. Julaften naermer seg, men det merker ikke vi noe til.

Noen bilder fra den fantastiske baatturen!

Vi er i Laos!

Vi kom frem fra vaart fantastiske opphold i Elephant Nature Park paa mandag, vi hadde faatt nok av Thailand, byliv og Chiangmai. Vi dro til bussstasjonen, fant etter litt roting buss-stasjonen og vaar buss til Chiang Rai. 6 timer rett nord kjoerte vi. Fra Chiang Rai busset vi videre i retning nord til Chiangkhong, grensebyen til Laos. Det var flotte bussturer, Thailand byr paa saa mye flott natur. Bratte klipper midt i jordbrukslandskaper, vill jungel og andre steder dyrket mark (der det egentlig skule veart jungel..) Det er litt kjoerlig, ikke mer enn 20 grader paa det varmeste. Vi gaar i bukse og genser, men vi er jo tross alt ganske hoeyt nord.

Baattur paa 2 min over Mekong river til byen vi naa er i: Houayxai. Dette er egentlig bare en grenseby, de er lite aa se her. Men det vi er kommet for, nemlig en to dagers baatur med "slowboat" nedover Mekongelven til Luang Prabang, starter her. Vi gaar ombord i morgen tidlig. Det blir sagt at baatturen er et must i Laos, baade baatturen og selve byen Luang Prabang er helt fantastiske. Vi gleder oss. :)

Jeg har smakt Laobeer, det offesielle oellet i Laos, og det er kjempegodt! Jeg skulle bestille et lite glass men fikk en 650 ml flaske til middag for en halvtime siden. Jeg er litt surrete naa, men heldigvis er Jeppe like klar. Noe jeg synes er litt komisk. Jeg ler litt naa.

Vi haaper det er raskere internett i Luang Prabang, for her er det sveart tregt. Neste oppdatering blir forhaapenligvis da. Det gaar tregt aa laste opp bilder paa bloggen, saa det blir stoerre bildevisninger naar vi kommer hjem. Vi tar masse fine bilder, saa gled dere! Smil og solskinn til dere alle!

Ps: Da jeg korrekturleste fant jeg 13 feil...

En Uke Blandt Elefanter

Vi er i skrivende stund tilbake i Chiang Mai etter en uke som frivillige i Mae Taeng valley eller elefantdalen. Denne dalen som ligger en droey time nord for Chiang Mai er hjemsted for 35 elefanter, 25 hunder, 10 katter, mange vannboefler, kyr og 2 villsvin.

Elefanten er populaer her i Tahiland, foerst som arbeidskraft i toemmerindustrien helt til dette ble forbudt i 1989. Etter forbudet ble de fleste av de mange hundre arbeidsloese elefantene trent for aa tjenestegjoere i den stadig voksende turistindustrien. Dvs. spille fotball, male bilder og baere turister gjennom jungelen.

Denne "treningen" begynner med at elefantene fra treaarsalderen blir tatt fra moren sin og plassert i et bur der de ikke klarer aa bevege seg samtidig som de blir stukket med naaler og slaatt med kroker til deres vilje er knust og de til slutt adlyder sin Mahout(elefantpasser).

I dalen insisterte de paa aa vise oss disse metodene paa film som grunnleggeren av Elefantparken hadde filmet. Jeg har sett mye rart, men akkurat dette orket jeg ikke aa se paa, en kan sammenligne det med hva som foregaar i et middelaldersk torturkammer, uff.

Denne damen ''Lek'' som ble nevnt i et tidligere innlegg kjoepte opp litt av denne dalen 7 aar tilbake og har siden den gang bare fortsatt aa ekspandere.

Elephant Nature Park fungerer som et hvilested(sanctuary) for mishandlede elefanter som Lek har kjoept opp. I dalen trenger ikke elefantene aa gjoere noen triks, de lever rett og slett som vanlige elefanter bortsett fra at de ikke forflytter seg i den grad ville elefanter gjoer.
Dette innebaerer at det maa fraktes enorme mengder mat til dalen, hver eneste dag.

Det renner en elv gjennom dalen der elefantene bader seg hvert fall 2 ganger om dagen, utover dette staar de og sosialiserer i gruppene sine eller spiser bananer og mais som de faar ved en plattform 2 ganger per dag.

Hver eneste elefant har en ansvarlig Mahout som kjenner elefanten og foelger med denne hvoer en den gaar. Naar elefantene kjeder seg begynner de aa rasere bygninger og traer. Dette kan Mahouten avverge ved rope gitte kommandoer, slik forhindrer en ogsaa at elefantene loeper ut av dalen og raserer dyrket jord som foerer til at de blir skutt av bonden.

Alt i alt var dette en herlig opplevelse der fikk komme naerme innpaa elefantene, studere deres levesett selvfoelgelig med god hjelp av kunnskapsrike og idealistiske elefantmennesker.
Dagene saa slik ut:

Frokost kl 07:00
08:00 gjoere rent i elefanthusene(paaler med palmeblader paa toppen).
10:00 morgenprosjekt, hente hoey, banantraer, mais eller grave ned vannroer.
12:00 spise og slappe av.
14:00 dagsprosjekt, samme som morgenprosjekt.
18:30 middag

Hoeydepunktet var kanskje aa tilbringe en natt i det de kalte "Elephant Haven" en liten aapen hytte oppe i fjellskraaningen 2 timers marsj fra dalen.
I Haven flyr elefantene fritt rundt ogsaa om natten, det var helt spesielt aa ligge hele natten aa lytte til hvordan de kommuniserte seg i mellom opptil flere kilometer unna.

Som en avslutning paa noe jeg kunne skrevet mye mer om saa vil jeg si at elefanter helst burde faa vaere i fred fra mennesker, men siden skaden allerede er skjedd for elefantene som bebor parken saa er dette et veldig sympatisk prosjekt.

http://www.elephantnaturefoundation.org/

Jeppe

Morgendagens plan

I dag har vi vaert paa et galleri. Det er ikke mange gallerier i Thailand, men vi fant et vi begge ville gaa paa. De stillte ut tre vietnamesiske kvinnelige kunstnere, det var flott aa faa litt paafyll av kunst. Her er en link til bildene jeg synes var de flotteste http://www.lalunagallery.com/artist_din_y_nhi.asp
Vi bar begge enige om at det var bra, men vi kjenner en norsk kvinnelig kunstner vi mener overgaar det vi saa. Käthe - lykke til med utstillingen! Du lager saa flotte ting.

Vi har byttet hotell, fra et ganske shabby men billig hotell til et flott hotell med takterasse til enda lavere pris. Chiang Mai har sine hemmeligheter, og vi begynner aa finne ut av noen av dem. I morgen skal vi nemlig litt utenfor byen til et sted som kaller seg Elephant Nature Park. Et reservat for tidligere mishandlede elefanter, reddet av thaidamen "Lek". Naa kan de kose seg paa et stort omeraade, de faar mat, kan bade i elven og lever sammen i flokker. Vi gleder oss veldig, vi overnatter i parken og drar hjem neste dag. Det aa komme naerme elefanter som har det bra og er glade, er noe vi forhaapentligvis opplever imorgen. Jeg gleder meg veldig. Vi skriver naar vi kommer hjem og legger ved et bilde eller fler. Flott at dere legger inn kommentarer, fortsett med det!!

Chiang Mai

Vi befinner oss for tiden i Chiang Mai nord i Thailand. Vegetarhovedstaden samt aasted for et omfang av alternative behandlingsanstalter. Her kan du ta tarmskylling, div massasjer, melde deg opp til kurs i meditasjon, matlagning og selvfoelgelig thai massasje.

I tilleg skal det vaere obligatorisk aa melde seg paa en saakalt "trek" som vil si en vandretur i fjellene som omringer byen. En slik "trek" har vi imidlertid ingen lyst til aa delta paa fordi disse innebaerer besoek av rurale og primitive fjellstammer som livnaerer seg av ris, mais og opium.
Vi er enige om at vi ville foelt oss litt malplasserte paa et slik besoek som betalende turister med fotokamera i en dyrehave.

Men byen har ogsaa mye annet aa by paa, i kveld storslaatt feiring av Kongens foedselsdag med tilhoerende fyrverkeri og jubel. Hurra!

Jeppe

Jazzkongen

I anledning enkelte kommentarer til denne bloggen omkring kongens plass hos folket foelger jeg opp med en
liten feltreportasje.
Det vi er opptatt av er altsaa thaifolkets forhold til sin konge.
Baade gammel og ung slutter opp om kongen og mener at han er et fantastisk menneske.
En ser bilder av kongen(og dronningen) og smaa blomsteroppsatser og minitempler til deres aere nesten overalt.

I gaar kveld var vi pa Autthaya Jazz Bar, en bar startet av en lokal vennegjeng med interesse for jazz og nisseluer. De stilte til og med opp med eget band hver kveld til aere for noen venner og tilfeldige forbipasserende.
Jeg hadde vaert innom tidligere for aa snuse paa en kinesisk kontrabass jeg fikk oeye paa, det var da jeg komm i snakk med bandlederen Ozu (Tangenter) som presenterte meg for vedlagte fotografi(eller alter) der kongen spiller saksofon.
Jeg ble fortalt at kongen ogsaa hadde en sterk interesse for jazz og virket som hovedinspirator for denne Autthayanske kvartetten bestaaende av gutter bare noen aar eldre enn meg.
Og paa spoersmaal om hvilke instrumenter kongen trakterte svarte Ozu raskt: Any instrument!

Jeppe

I Ayutthaya

Mornings alle vaare lesere!

Alt jeg foer har skrevet om forkjoelelse, skuffelser og generell mugg er vekk som dugg for solen. Paa med bastskjoertene og frem med ferkspresset juice og stem i tre ganger tre hurra. Ayutthayamorgen slukker sorgen.

Vi kom til Ayutthaya, en liten by utenfor Bangkok for to dager siden. Fra en by full av braak, kloakkdunst og generelt kaos ankom vi Thailands gamle hovedstad, et senter for handel, kultur og arkitektur fra aar 1300-1700. Byens senter er en park full av ruiner fra storhetstiden, smaa anlagte innsjoer, busker og traer. Og vi ser hele himmelen. Det var en saa fantastisk opplevelse, jeg har ikke ord.

Vi bodde to netter i et hundre aar gammelt, tradisjonsrikt trehus. Det laa rett ved elven, hadde tilogmed en platting med stoler og bord i vannkanten. Nydelig avslappende. iInatt skal vi bo et billigere sted. 200 baht natten for oss to. Det er 40kr. 20kr paa hver. Hehehe

Vi har kommet i kontakt med mange morsomme folk. Vi traff en sveitsisk dame som var frivillig engelsklearer her nede, hadde veart i byen i 3 mnd. Vi snakket om thaienes ubegrensede og ukritiske kjeaelighet til kongen sin, det henger bilder av han overalt, det er naa store forbredelser til hans bursdag den 5 desember. Et av mange mysterier vi moeter her som turister, det er saa mye vi ikke skjoenner, og som er vanskelig aa finne ut av. Spraakbarrieren er faktisk uoverkommelig paa saa kort tid..

Jeppe er heitere enn noen gang foer med sin nye sveis. Jeg har en schtoegg "rett-av klipp". Men vi begynner aa faa fin farge, jeg har nesten lest ut en av de mest fasinerende boekene jeg noen gang har kommet over. Carsten Jensens "Jeg har sett verden begynne" har veart viktig for meg. Alle som skal ut paa reise, boer lese den boken. Boken handler delvis om Vietnamn og Kambodsja, det har veart flott aa faa et innblikk i hva som venter.

Videre skal vi. Til Bangkok i morgen, Chiang Mai neste. Jeg gleder meg mer enn noen gang til aa fortsette paa eventyret.

Situasjonen i Bangkok

Leser paa utenlandske nettaviser at demonstranter har inntatt begge flyplassene i Bangkok.
Dette har vi ikke merket noe til, det virker litt som om dette er et ikke-tema i thailandske aviser.
Godt at vi har nett.
Ved reisens ende haaper vi alle smiler.

Mislykket tur til Koh Samui

Jeg skriver med blandete foelelser idag. Jeg og jeppe dro paa mandag med en buss som skulle foere oss til Koh Samui, en badeoey full av herlige strender og deilig vear. Det var det vi iallefall ble lovet av reiseoperatoeren D.R.O. Vi tok en buss (VIP-buss) med aircondition som var altfor kald, turen tok 11 timer. Jeg ble litt forkjoelet paa turen. Turen var full av "ekstra utgifter" som vi ikke hadde hoert om paa forhaand, mye venting og lite informasjon om noe som helst. Vi tok aapen pickup videre mot en ferge , det striregnet, vi ble klissvaate. Heldigvis hadde vi med regntette jakker, noe som faa andre av de andre turistene hadde. Forkjoelelsen ikke bedre av det.

Vi kom omsider til Koh Samui med ferge og minibuss til bungalowen. Regn, regn, regn. Bungalowen luktet mugg. Luften vart saa fuktig at alt i sekken var fuktig da vi ankom Lamphu house i bangkok halvannet doegn senere. Vi ville ikke bli. Dessuten: det aller vearste. Sekkene vaare hadde blitt gjennomgaatt av tyver mens de var i bagasjerommet. Jeppes backup mastercard, min mobiltelefon og noen kontanter vi hadde i hovedsekkene er naa borte.
Aldri mer VIP-buss og aldri mer aircondition. Aldri mer sekken ute av syne!

Vi moette mange hyggelige ryggsekkturister som oss selv som hadde gaatt i samme fella. Vi moette noen flotte dansker, og vi hyller vaare danske venner som gav oss et par togbilletter som de ikke hadde bruk for. Avgang dagen etter til bangkok. Sovekupee paa andre klasse var kjempefint, bortsett fra, nok en gang: air-condition. Air-con er menneskets stoerste fiende her nede.

Jeg er ganske forkjoela. Jeppe smiler fra oere til oeret, vi har ved aa bryte opp det planlagte forhaandsbestemte-og betalte turistfella gjenerobret vaar verdighet som reisende. Det aa bestemme selv paa egen tur er avgjoerende for en god tur. Da kan du i det minste si om noe gaar feil: jeg gjoerde det fordi jeg hadde lyst.

Jeg har spist verdens sterkeste suppe idag. Dere skjoenner kanskje hvilket bilde jeg refererer til.

Det var en lettelse uten like aa komme til Bangkok. Behagelig tempratur, god mat, goeyale folk.

Gylne regler vi har faatt med oss hittil: Ikke forlat sekken under noen omstendighet. Ikke betal noe paa forhaand.

Fremme i Bangkok

Jeg og Jeppe har heldigvis kommet oss helskinnet ned til Bangkok, vi har funnet hotellet vaart og spist oss gule paa ananas man kjoeper paa gaten for nesten ingen ting. Flyturen gikk kjempegreit, det var god plass til beina, god mat men lite soevn. Vi har sovet ganske bra ut idag.

Dette er min foerste gang i Bangkok, og jeg har litt blandet foelelser for byen. Det er utrolig befriende og morsomt aa se paa folk her. For det foerste: thailendere behandler ikke turistene sine anderledes enn de behandler andre thailendere. Her gaar skandinaviske, kinesiske, russiske, thailendere og amerikanere, alle oppi samme gryta. Alle kjoeper mat paa gaten, alle sitter paa den samme restauranten, kjoeper fra samme type bod. De typiske "turistfellene" finnes ikke her. Men de kommer sikkert.. Likevel er selgere av alle slag utrolig agressive. Vi kjoerte med et tuk-tuk, sjaafoeren stoppet flere ganger paa steder vi ikke skulle, og mente vi skulle inn for aa kjoepe ting. Han ble ganske sint da vi ikke oensket aa kjoepe noe som helst, bare komme oss frem. Folk skal selge frukt, hatter, playboy t-sjorter eller taxiturer, de foelger etter oss og maser veldig. Vi blir ikke i Bangkok lenge, det er egentlig like greit. Det er saa stort, det er daarlig luft og masse, masse folk overalt hele tiden. Ikke noe for frida og jeppe i lengden altsaa :)

Vi bor paa et hotell i Kao San Road, typisk backpackerstroek. Vi kom til hotellet omtrent rundt to paa dagen lokal tid. Bangkok er 6 timer foran Oslo, saa naa vet dere det. Det er mange som har reist mye rundt her, og vi har truffet mange som har gitt oss gode tips og hint. Vi moette en kar paa gaten, kan ga oss et tips om et reisebyraa (D.R.O) lokale thailendere bruker naar de skal paa ferie innenlands. Vi fikk utrolig mye hjelp paa D.R.O, og vi fikk bestillt en billig tur med busstur+ferge tur retur Koh Samui og en ukes bungalow ved stranden. Vi reiser videre til Koh Samui 24 november. Jeg gleder meg villt og raatt, det blir en uke med sykling, bading og snorkling. Total avspenning.

Vi er begge likevel i storhumoer, jeg er litt saar i munnen etter sikkert en kilo fortaert ananas. I morgen (som er min 21 foedselsdag) skal vi det ganske med ro. Men en ting skal vi: paa akvariet og ta elvebaat langs elven gjennom Bangkok. Vi legger ut bilder ved neste oppdatering!!

Jeppe hilser og smiler til alle!! Hurra for 30 varmegrader!

Første notis

Dette er mitt første innlegg i reisebloggen. Jeg har nettopp laget den og må inrømme at jeg er ganske stolt. Jeg synes den ble en flott blogg. Perfekt til formålet: Skrive om reisen vår slik at dere der hjemme kan holde dere oppdatert på hvor vi er og hva vi gjør. Håper dere har glede av den.

Jeppe og jeg satt på trikken en skikkelig møkkadag i mars. Det var pisskaldt, hadde vært på en kjedelig runde i byen av en eller annen grunn jeg nå heldigvis ikke kommer på. Sliten av Oslo, slaps og ugreie trikker, snakket vi om hva vi skulle gjøre med livet vårt neste år. Det virket som om at alt skulle fortsette å være som en litt skitten, skakk, halvsmeltet snømann uten gulrotnese et kjempelangt år til. "Du Jeppe? Kan ikke vi bare dra til et sted a? Vi driter i alt. Dra til Østen foreksempel? Østen til høsten, det klinger bra." Vi smilte litt, det var jo helt ute. Men vi tok hverandre høytidelig i hånden på det, og trikken stoppet på Birkelunden. Den dagen var Birkelunden ekstra fin.

Nå sitter jeg her med billett, pass, opptjente midler, Lonely Planets Southeast Asia on a Shoestring og mange forventninger. Jeg vet at jeg kommer til å dæve av glede når jeg setter meg på flyet.
Det er ni dager til vi drar. Imorgen er det åtte. Oboi.