søndag 21. desember 2008

Luang Prabang

"Luang Prabang, soeroest-asias perle ved Mekong." Erik Bye

Etter tre dager i Luang Prabang smiler vi med tannkjoettet og ler. Byen er liten og oversiktlig der den omringer Phou-Si berget langs Mekong. Menneskene er vennlige uten aa smile til en hver anledning slik som de gjoer i Thailand. Foeler meg saapass trygg naa som vi har krysset grensen at jeg stiller spoersmaalstegn ved smilet i smilets land, hva smiler de for?, hvorfor? osv.
I Laos er det som tidligere nevnt vi som smiler og folket, ja de nikker vennlig tilbake.

Franskmennenes historiske og samtidige tilstedevaerelse er tydelig i form av arkitektur(kolonistilen?), urban orden, kulturelle tiltak, mat og selvfoelgelig turistene.

Om kvelden settes det opp et utrolig flott marked i hovedgaten. Det bestaar hovedsaklig av roede aapne telt der landsbykvinner selger sine varer som feks. lokalprodusert silke, kniver, tobakk, te, kaffe og alle andre smaating som vi turister saa gjerne kjoeper.
Men naar det er sagt saa skiller dette markedet seg ut fra alle andre vi har sett og hoert ved at det er helt stille, en merker nesten ikke at det er der. Selgerne er ikke innpaaslitne og sier ingenting foer du viser interesse for en vare.

Paa en fransk utstilling om haandarbeid i Laos fikk vi forklart hvilke varer som er lokalprodusert og hvilke som kommer fra Kina og Thailand.
Slik kan vi selv velge om vi vil stoette lokalsamfunnet, men alle skal jo leve..

I morgen leier vi terrengsykler og sykler til Kouang Si fossen som skal vaere flott aa se paa, veien dit bestaar av 35 km med grus gjennom et risdelta, vi gleder oss.

Jeppe

PS. Julaften naermer seg, men det merker ikke vi noe til.

1 kommentar:

Toril sa...

Åh. Fantastisk fine oppdateringer siden sist jeg leste. Jeg vil også ut og redde verden og elefanter! Håper dere koser dere glugg, om enn ikke med gløgg, og virkelig setter pris på alle opplevelsene. Ofte er det jo sånn at man blir litt blind når det skjer så mye ukjent hele tiden. God jul og god reise!