Saigon og Omegn

De siste dagene har vi brukt i Saigon og paa en dagstur til deltaet.
Utflukten va flott organisert med guide og fast opplegg. Turen gikk til den lille byen My Tho, men der var det visst ikke saa mye aa se saa vi ble lempet inn i en baat for aa ta en titt paa oeyene rett utenfor byen.

Her ble vi presentert for noen bikuber og fikk forklart hvordan ommraadets honningproduksjon gikk for seg. Deretter dro guiden frem en svaer pytonslange som vi skulle ta rundt halsen og ta bilde av, vi avsto.
Dette med pytonslangen var ikke tatt helt ut av kontekst siden omraadet kryr eller krydde med slanger, i tillegg var det en elegant overgang til neste post som var proevesmaking av slangevin. De dreper slanger, legger dem paa flaske og fyller opp med risvin, det smakte sprit.
Da jeg spurte guiden om ikke slangevinsproduksjonen gikk kraftig utover bestanden i omraadet forsikret han meg om at det gjorde den ikke, etterfulgt av et tilbud om avslag paa vinen .

Saa tok vi en tur gjennom mangroveskogen som var saa trafikkert av turister at vi maatte baate i koe. Bildet av Frida med vietnameserhatt er fra denne turen.
Til slutt kom vi til kokosoeen der vi fikk et innblikk i hvordan kokoskarameller ble til.
Kokosmelken var saa fet og god at kun trengte 2% prosent sukker for aa faa en dugelig karamell, etter smaksproeven var vi sultne paa mer og kjoepte en pose, to dager etter har jeg fremdeles vondt i maven. Men jeg har laert en viktig lekse om inntak av karameller paa tom mave.

I Saigon fikk vi ogsaa tid til aa besoeke et par museer, nasjonalmuseet og War Remnants museet. Sistnevnte var en sterk opplevelse, med en egen seksjon tilegnet krigsfotografene med deres reportasjer og skjebner.
Paa gaten finner en smaa kafeer der en kan ta seg en iskaffe, te eller fruitshake. Her har vi moett vietnamesere med historier om Vietnam som de med glede deler, men de er ogsaa nysjerrige paa omverden.
Det de alle er enige om er at Vietnam i dag er doenn korrupt og at det kommunistiske styret aapner for et slik system.


Saa, i morgen tidlig reiser vi til Phnom Penh med buss og tenker godt om Vietnam hvor vi har tilbrakt de to siste maanedene som gjester.

Jeppe

Mekong Delta

Etter en deilig avslappende uke paa Phu Quoc, har vi dratt videre til deltaet helt soer i landet, der den massive Mekong-elven renner ut i havet. Landskapet er klassisk vietnamesisk, det er saa frodig, saa sjarmerende. Maten er pokkers god, vi har faatt bra brunfarge og det er varmt. Det er alltid mye liv overalt, noe som begynner aa bli litt slitsomt. Da vi ankom Ha Thien med baat, var det 15 taxisjaafoerer som nesten sloss om aa faa komme foerst frem ikke ville bli kjoert noe sted, hverken i dag eller i morgen. Vi merker naa en slags soevnighet vi ikke har hatt foer, det er slitsomt aa alltid veare fremmed og et objekt for all slags oppmerksomhet.

Vi har reist sammen med et herlig par fra Paris, vi har virkelig kost oss sammen med dem. De dro til Saigon i dag, kanskje vi moeter dem der imorgen. Her omkring er det utrolig flott og jeg skulle oenske jeg var litt mer nyskjerrig og eventyrlysten akkurat naa. Det kommer sikkert tilbake naar vi entrer Kambodsja.

Buss er en flottmaate aa reise paa i deltaomeraade, landskapene er mektige. Vi skulle oenske vi tok dette omeraadepaa sykkel, forholdene er helt perfekte for det her. Jaja, det faar bli en annen tur :)

Bilder

Phu Quoc

Vi har naa vaert 4 dager paa Phu Quoc. En deilig liten oey med strand og palmer, her er det ennaa ingen internasjonal flyplass saa det er ganske saa rolig.
Veinettet bestaar av stoevete grusveier hvor vi cruiser rundt paa scooter.
Det er ikke saa mye aa se her bortsett fra strand, en perlefarm og frodig tropisk jungel blandt pepper-, og fruktplantasjene.
Vi bor i en bungalow paa stranden og ler, i tillegg er menneskene hyggelige, badde de lokale og gjestene.

Bilder kommer senere.

Jeppe

Saigon

Vi har hatt fire dager i Saigon. Fire klamme og intense dager i denne storbyen som huser 11 millioner mennesker. Dagene har vi benyttet til aa vandre rundt.

Paa en av disse vandringene traff vi en hyggelig amerikaner som sto og spilte floeyte, etter noen timers prat visste vi at han hadde livnaert seg som proffsyklist i 15 aar i Amerika, men hadde altsaa paa sine eldre dager emigrert til Saigon der han naa virket som musiker.

Han tipset oss om noen musikksteder som foerte til at vi fikk oss en liten jazzkonsert, se bilde.
Ellers saa spiser vi mye, baade frukt og annet. I dag var vi med paa en guidet tur til Cu Chi tunnelene der vi ble opplyst om den delen av krigfoeringen under vietnamkrigen som ble foert under bakken. Vi fikk ogsaa en liten ''tur'' gjennom en av disse, en klaustrofobisk, svett og moerk opplevelse.
Rart aa tenke paa at flere tusen mennesker bodde i dette underjordiske tunnelsystemet opptil flere uker om gangen uten aa se dagslys.
Vi fikk ogsaa en innfoering i vaapen og feller som ble brukt i denne perioden, den ivrige kunne til og med proeve aa fyre av noen skudd med originale vaapen, vi klarte oss med lyden.

I morgen tidlig forlater vi bagasjen vaar i Saigon og fortsetter med en lett ryggsekk til Phu Quoc island. En oey helt soervest i landet, litt soer for Kambodsja. Der haaper vi paa litt snorkling og strandliv.

Jeppe

PS. Det fargerike bildet er den loakle desserten vi spiser her. Vi tror den bestaar av soete boenner, syltede frukter og tang, til slutt heller de over is og kokosmelk. Vi liker det.

Dalat

Naa er vi i Saigon, eller Ho Chi Minh byen som den offisielt naa heter. Jeg foretrekker aa si Saigon, det gjoer vietnamererne ogsaa. Det er 30 grader, det regner og er fuktig. Vi har bare veart her noen timer, og allerede spist veardens beste ferske vaarruller med reker, urter og salater pakket inn i deig dyppet i en soet saus med cashewnoetter. Bedre start faar man ikke..

Jeg vil fortelle dere om Dalat, en fjelllandsby 1500 moh. Vi tok turen fra Nha Trang til Dalat med buss. Hele byen er en konstruert by. De franske kolonistene flyktet opp i de svalere fjellsidene, og anla en by. Det er lite franske kolonibygg igjen, noen deler av byen minner om Oest-europa. Klimaet er kjoerligere og gjoer at du har lyst til aa veare mer aktiv, men i Dalat er det lite aa se for oss som oensker mer enn aa padle i en svaneformet baat i byens innsjo eller bli tatt bilde av oppaa en ponni med en vietnamesisk cowboy ved din side. Men vi fikk mye ut av vaart korte opphold likevel.

Vi fikk blandt annet smake artisjokk-te. Den er soetlig og kjempegod og skal visstnok veare bra for helsen. Vi kom i kontakt med en hyggelig brite, han var 22 og skulle reise verden rundt i 5 mnd. Og sist, men ikke minst vi fikk oss en motorsykkeltur. Easy Riders tilbyr rundturer og besoek til forskjellige populeare steder, vi valgte oss besoek paa en kaffeplantasje, teplantasje, silkeormfabrikk og en foss. Det aller beste med hele turen var bare aa sitte bakpaa sykkelen, legge seg over i svingene og se paa utsikten. De som gaar aa lurer paa om de skal kjoepe seg motorsykkel: det er bare aa gjoere det med en gang. Vi har faatt dilla.

Mett, glad og blid hilsen fra Frida. Maten i Saigon er til aa bli for.

Nha Trang

Det er sol, varmt og Jeppe er litt solbrent paa ryggen. Nha Trang er en typisk feireby, baade for vietnamesere og oss turister. Endelig tar vi av oss langbuksene. Vi har tilbrakt de to siste dagene paa stranden (som er helt vidundelig med ca 25C i vannet), vi har veart paa et museum om den franske vitenskapsmannen og vietnamvennen Alexandre Yersin. Veldig interessant. Vi har sett paa gamle religioese taarn fra Champakongeriket og idag har jeg veart aa badet i termalsk gjoerme. I gaar ble jeg med noen svensker og australiere paa et utested ved stranden og danset natten inn. Jeg kan bekrefte at vi alle har det godt.

Da vi kom til Nha Trang tidlig paa morgenen med bussen fra Hoi An, delte vi oss for aa finne billigst og best rom. Vi hadde gaatt innom fem forskjellige steder foer vi fant en hyggelig mann som innviterte oss inn paa hans gjestehus. Han hadde et norskt flagg paa veggen i resepsjonen sammen med noen fotografier og en plakat fra Nordic Light fotofestival med Ole Gunnar Solskjears autograf. Vi sa at vi var norske og vi lurte paa hvordan det hele hang sammen. Vi hadde truffet den talentfulle hobbyfotografen Mai Loc.

Han hadde helt til 1996 levd i dyp fattigdom. Han livnearte seg ved aa kjoere cyclo(sykkeldrosje), han hadde ogsaa smuglet kaffe til Saigon etter krigen, solgt sigaretter og jobbet i en gullgruve. Han syklet rundt aa saa etter jobb da han traff et norskt ektepar fra Droebakk. Det ene foerte til det andre, de ble gode venner og brevvekslet i mange aar. Ekteparet ble innvitert til Vietnam for Mai Locs bryllup i 1998, til gave fikk han blandt annet et kamera. Bildene han tar er helt utrolig flotte, og for aa gjoere en lang historie kort: han fikk personlig innvitasjon av Morten Krogvold til aa stillde ut sine fotografier paa fotofestivalen i Kristiansund i 2006.

Mai Loc er en flott kar, og Nha Trang er en flott by. Det er ikke veldig mye aa gjoere her bortsett fra aa kose seg paa stranden (noe vi kommer til aa gjoere mer av senere). Vi drar til Dalat imorgen, vi har hoert masse flott om byen. Dagene gaar fryktelig fort, det er bare aa gjoere de taller meste ut av det mens man er paa tur!

Mer om Hoi An

Tenkte det var paa tide med en oppdatering, selvom vi ikke har forflyttet oss nevneverdig. De dagene vi har tilbrakt i Hoi An har veart preget av sol, avslapning, kakespising og lok. Det er over 200 butikker rundt om i byen, saa det er mye aa velge mellom her. Vi har endt opp med meget mer enn strengt tatt noedvendig, men til vaart forsvar: de lager saa fanastisk flotte ting her, og det koster nesten ingen ting. Kakene her er ogsaa helt krem. Mangoen er ikke i sesong her i regionen, men appelsiner, dragonfruit, bananer og masse annet er tilgjengelig paa markedet.

Naar vi foerst er inne paa maten, vil jeg si at opplevelsene Hoi An har aa by paa forst og fremst er gastronomiske. Middagene vi faar paa gaten er stappet med friske urter, limejuice, noetter og utrolig gode suppebaser i bunn. Vi har ikke faatt ett eneste maaltid vi ikke har synes har veart himmelsk. Paa en 1,5 plass kommer det visuelle. Husene i byen er helt spesielle, vi bor i et 200aar gammelt digert trehus. De som bodde i Hoi An for 100-200 aar siden var velstaende handelsfolk og bygget deretter.

Vi var en tur innom My Son, et omraade man ofte sammenlikner med Angkor i Kambodsja. Det var det religioese senteret til det hinduistiske kongeriket Champa. En flott historisk park med ruiner av mystiske templer og religioese bygg. Omeraadet ble teppebombet av amerikanske krigsfly i 1969, saa det er ikke saa mange ruiner igjen. Midt i jungelen var de, mye vakkert aa se. Det var en forfriskende tur!

I tillegg til mye annet har jeg kjoept meg en tradisjonell vietnamesisk kvinnedrakt. Jeppe har faatt seg en sommerdress. Anledninger for aa trekke paa seg finstasen kommer desverre ikke saa ofte som vi kunne oenske, det er meget mulig at vi maa lage disse anledningene selv. Se opp for invitasjoner naar vi naar lille Norge!

Kakeglis fra Frida